Lingua Franca Nova

LFN

Substantiver - flertall

-s (eller -es etter en  konsonant) indikerer flertall.

-s og -es endrer ikke det opprinnelige trykket på ordet: Dóna, kvinne... Dónas, kvinner.  Óm, mann... Ómes, menn.  Flertallsendelsen er inkludert selv når det er andre ord som også indikerer flertall, f.eks. Tre omes, tre menn.  Merk at adjektivet ikke tar flertallsendelser.

Dersom det er andre ord (slik som multe eller tall) som indikerer flertall kan –s utelates.

Overalt der du i denne teksten ser ordet kan i kursiv, betyr det at denne muligheten ikke er standardisert, men likevel er akseptabel som en variant. Man kan si at dette ikke er hva man ville lært på skolen. Men ingen vil bli overrasket ved å høre denne varianten. Poenget her er at vi trenger å kombinere et visst monn av standardisering med tilstrekkelig fleksibilitet til å tillate naturlige forskjeller mellom talere av forskjellige språk.

Artikler

Bestemt artikkel -- la
Ubestemt artikkel -- un

Bestemt og ubestemt artikkel er med i mange språk, men de er også utelatt i like mange. Fordi de kan være vanskelige, er det valgfritt om man vil eller ikke vil benytte artikler I dagligdags samtale. Å utelate artiklene er vanlig i mange språk når en skriver korte meldinger, og dette fører sjelden til misforståelser. 

La benyttes foran alle substantiver som refererer til noen eller noe som har blitt nevnt før, eller der tihøreren naturlig vil skjønne hva som menes. (d.v.s. tilhøreren vet hvem jeg snakker om, eller kan se  personen eller tingen jeg refererer til, etc.) Det kan hjelpe å tenke på dette  som en ”nøytral” form av denne eller det, (esta eller acel). Bruk la der du også kunne ha brukt esta eller acel. La brukes for substantiver både i entall og i flertall.

Un brukes for alle substantiver som refererer til noe eller noen som blir presentert i samtalen for første gang, og som lytteren ikke kjenner identiteten til. Bruk un der du kunne brukt noen, noe (alga) dersom ordet sto i flertall. Un betyr også en. Det er ikke noen ubestemt artikkel for substantiver i flertall.

Preposisjonen de (av) brukes uten artikkel for å uttrykke del av mengde, for eksempel un tas de cafe… en kopp kaffe, la pesa de torta… kakestykket.

Ingen artikkel brukes når et ord er i generisk form, for eksempel ; me ama cafe, torta es bon, la comandante de polis, va a scola...Jeg liker kaffe, kake er godt, politisjefen, på vei til skolen. (gående til skolen).

Ingen artikkel brukes foran navn, ord brukt som navn, abstrakte substantiver (-ia), eller infinitiver (-r).

Merk at navn og ord brukt som navn har stor forbokstav.

Denne, det, mange, få, etc.

Denne, dette -- esta
    esta person, esta persones... denne personen, disse personene
disse -- estas
den, det -- acel
    acel person, acel persones...  den personen, de personene
de -- aceles
alle, enhver -- cada
    cada person... alle personene, enhver person
ingen -- no
    no person...  ingen person, ingen
alle, alt -- tota
    tota persones... alle personer
mange -- multe
    multe persones... mange personer
    la multe persones...  de mange personene (alle de menneskene)
noen -- alga
    alga persones... noen personer (noen mennesker)
få -- poca
    poca persones... få personer (få mennesker)
    la poca persones... de få personene (de få menneskene)
begge -- ambos
    ambos persones
nok -- basta
    basta persones
for mye, for mange -- tro
    tro persones

De påpekende pronomenene ovenfor erstatter ofte la og un og gir noe større presisjon. De følgende krever en artikkel dersom det ikke er flertall: 

samme -- mesma
    la mesma person, la mesma persones... den samme personen, den samme personene.
annen, andre --  otra
    la otra person, la otra persones...  den andre personen, de andre personene.
    un otra person, otra persones... en annen person, andre personer.

Alle de foregående ordene kan brukes som pronomener, og kan stå alene eller fulgt av…

en, (og det engelske ones) -- un, unes
person -- person
ting -- cosa
tid -- ora (tid, time på dagen, tid på døgnet)
    ves (gang, som for tredje gang)
sted -- parte (område)
    loca (lokalitet)
mengde, antall -- cuanto
måte, fremgangsmåte, sett -- modo
tilfelle, situasjon, omstendighet, sak -- caso

slik, sånn, denslags -- tal
    tal persones
sikker, viss -- serta
    un serta person, serta persones
forskjellig, flere -- varios
    varios persones
eneste, enslig -- sola
    la sola person, un sola person...

Pronomener

første entall -- me
annen entall -- tu
tredje entall -- el

første flertall -- nos
annen flertall -- vos
tredje flertall -- los

Me, te, le, nos, vos, og los er også brukt som genitiv, og er plassert foran substantivet som er eiet. Genitiv kan også uttrykkes ved formen de me, etc.  Mitt hus kan være me casa eller la casa de me.

Se er det refleksive pronomen og eiendomspronomen i tredje person, både i entall og flertall.
    El se ia colpe, han slo seg, el ia colpe se peto, han slo brystet sitt, han slo seg på brystet sitt.

Merk at det ikke er noen hannkjønns, hunkjønns eller intetkjønnsformer av tredje person. Dersom kjønn er viktig, så benytt vendinger som la om…, la fema…, la fia…, la fio… Men det finnes en spesiell form for demonstrativ som benyttes bare for ting, særlig når det er viktig å skille dem ut fra personer i en setning:
    esa -- det, dette, den der.
    esas -- de, dem, disse, de der.

Det fines ingen adskilte former for høflig / uhøflig eller formell / uformell av du, som det fines i mange språk.

Hvem, hva, hvor, når, etc.

Et spørrepronomen brukes til å forme spørsmål: Hvem er den mannen? Ci es esta om?  Et relativt pronomen brukes til å innføre en påstand: Han er den mannen som så ulykken. El es la om ci videva la acaso.  Spørrepronomener og relative pronomener i LFN er identiske...

Hva / som -- ce
Hvem -- ci
Hvilken (av flere) -- cual
Hvis, hvem sin -- de ci
Hvordan -- como
Hvor mye / hvor mange -- cuanto
Når -- cuando
Hvor -- do
Hvorfor -- per ce

Como, cuanto, cuando, do, og per ce, når brukt som spørreord (interrogativer), er egentlig adverb, og kan komme først i setningen eller like etter verbet. Hvordan står det til med ham / henne, eller hvordan er han / hun?  Como el es?  El es como?

Spørsmål

Et spørsmål kan inkludere et spørrepronomen eller spørre-uttrykk, slik som hvem, hva eller hvorfor, eller det kan uttrykkes ved bare å heve intonasjonen i slutten av setningen. En kan også uttrykke spørsmål ved å begynne setningen med vendingen Es ce…? Eller ved å legge til no? (nei) or si? (ja) i enden av setningen, etter et komma: Es ce tu parla Deutx? Tu parla Italian, si? 

I skrift uttrykkes alltid spørsmål ved spørsmålstegn etter setningen (?). Tu parla Italian?

Fortid, nåtid, og  fremtid

(preteritum, presens og futurum)

ia indikerer fortid (preteritum)

va indikerer fremtid (futurum)

Nåtid (presens) indikeres ved grunnformen.  El canta, han eller hun synger… El ia canta, han eller hun sang...  El va canta, han eller hun vil synge... Cantar, å synge.

Verb brukt som substantiv

Infinitivsendingen -r, benyttes som et abstrakt substantiv i LFN. Partisippet gjør ikke det. På norsk kan vi si “å være glad i noen er bra”. På engelsk kan en også si ”Loving someone is good.” Her er LFN som norsk: ”Amar alga un es bon.” Merk: det er ikke noe infinitivsmerke som “å” foran infinitiv. Infinitiv er brukt som grunnformen i ordbøker og ordlister for å gjøre det enklere å se at det dreier seg om et verb.

Den vanligste formen for det verbale substantivet er imidlertid presensformen av verbet for å angi en spesiell handling, utførelsen av handlingen eller konsekvensen av handlingen. Dansa, å danse, blir la dansa, dansen; condui, å oppføre (seg), blir la condui, oppførselen; corti, å kutte, blir la corti, kuttet....  Denne formen erstatter mange andre, slik som substantiver som ender med –sjon, -ti, -het på norsk.

Partisipp kan også brukes som verbale substantiv (se neste seksjon).

Verb brukt som adjektiv

Det er to grammatikalske endelser som danner partisipper (verbale adjektiver) fra verb:

-da angir det passive partisippet,

-nte angir det aktive partisippet.

De er brukt som adjektiver og substantiver: Cantada, sunget, sang, det som blir sunget; Cantante, synging, sanger (en sanger), personen som synger.  De brukes også til å danne passive og kontinuative former, som beskrevet nedenfor.

Passiv, kontinuativ, og andre former av verbet

Den passive formen betår av es, ia es, eller va es (er, var, vil / skal være / bli) fulgt av det passive partisippet (-da), f.eks. El eseva comeda... den / det ble spist.

Den kontinuative formen består av es, ia es, eller va es fulgt av det aktive partisippet (-nte), f.eks. Io es comente... Jeg er (i ferd med å) spise.

Det er ingen perfektum – preterium distinksjon (forskjell), heller ikke noen kondisjonalis eller subjunktiv form. Disse nyansene kan antydes, om nødvendig, ved adverb, hjelpeverb etc. For eksempel…

Jeg hadde gått (før det tidspunktet) -- me ia vade ante la ora.

Jeg tviler på at han/hun kom. -- me duta ce el ia veni.

Dersom han/hun spør, vil jeg gå. -- Si el demanda, me vade/va vade.

Dersom han/hun hadde spurt, ville/kunne jeg ha gått. -- Si el ia demanda, me ia vole/pote vade.

Transitive og intransitive Verb

Intransitive verb kan benyttes uten forandring som transitive verb i betydningen “ forårsake…” Dersom man trenger å vektlegge hvilken som er tilsiktet, kan den transitive anvendelsen av et slikt verb innledes eller følges av den refleksive formen av pronomenet (me, te, se, nos, vos, se).  Likeledes kan den transitive anvendelsen uttrykkes ved bruk av hjelpeverbet fa (å gjøre / lage).

El senta = El se senta... Han/hun sitter (”han/hun setter seg”)

Me umidi la sala = Me fa umidi la sala...  Jeg fukter (humidifiserer) rommet (“Jeg får rommet til å fuktes (humidifisere seg)”)

Hjelpeverb

Hjelpeverb (også kalt auksiliære verb) følges av infinitiv eller den enkle formen for verbet (etter som den som taler eller skriver foretrekker), men uten infinitivsmerket å foran verbet. gjøre, forårsake...  -- fa

La, tillate, gi anledning til ... -- permete
Må, skulle, trenger å ... -- debe
Ønsker å, har til hensikt å ... -- vole
Kan, kunne, er i stand til ... -- pote
Kjenne (vet hvordan) å ... -- sabe
Gå, reise, begynne å ... -- vade
Komme, bli klar til å ... -- veni

Det fines også en rekke “hensikts“ hjelpeverb, som… 

Håpe å ... -- espera
Frykte å, være redd for at .. -- teme
Forerekke å ... -- preferi
Nøle med å, nødig ville ... -- osa
True med å ... -- menasa
Late som å... -- finge
Synes å ... -- aperi
Prøve å ... -- atenta

Mer og mindre

Det sammenlignende (komparative) uttrykkes med  plu; Det superlative med la plu. Det negativt komparative bruker min; Det negativt superlative bruker  la min. For eksempel: plu calda, la plu calda, min calda, la min calda -- varmere, det varmeste, mindre varmt, det minst varme.

mer... enn -- plu... ce
mindre... enn -- min... ce
så...som, ...likesom -- ...como
så mange som, så meget som -- cuanto

Preposisjoner

Det er 20 preposisjoner:  

Rom

på, til -- a
foran -- ante
bakom -- pos
fra, ut av -- de
inn, inn i -- en
utenfor -- estra
oppå, over, på -- supra
under -- su
mellom, blant -- entre
ved, ved siden av, opp til -- justa
mot -- versa
langs -- longo
tvers over, gjennom, forbi, bortenfor -- tra
omkring, sirka -- sirca
rett overfor -- contra

Tid

på, i -- a
før -- ante
etter -- pos
siden-- de
om (etterpå..) -- en
mens, i løpet av -- entre
inntil -- justa

Relasjoner

om, angående, hva angår -- de
for, i den hensikt å, for å, på vegne av --per
av (den utførende, forfatteren) -- par
med, ved hjelp av, sammen med -- con
uten, foruten -- sin
motsatt, imot, til tross for -- contra
omkring, sirka -- sirca

Konjunksjoner

og -- e
både...og... -- e...e
eller -- o
enten...eller -- o...o
hverken...eller -- no... no
men -- ma
om, dersom -- si
da, derfor, av den grunn -- donce
fordi, for at, så at -- per ce
selv om -- contra ce
etter at -- pos ce
før -- ante ce
siden -- de ce
til, inntil -- a ce
mens -- entre ce

Grunntall

en-- un
to -- du
tre -- tre
fire -- cuatro
fem -- sinco
seks -- ses
syv -- sete
åtte -- oto
ni -- nove
ti -- des

Høyere tall dannes som følger:

elleve -- des-un
tyve -- dudes
hundre -- sento
101 -- sento-un
321 -- tresento-dudes-un
1000 -- mil
45 678 -- cuatrodes-sinco mil sessento-setedes-oto
million -- milion

Ordenstall, brøk, multipler, etc.

først -- prime

Andre ordenstall er de samme som grunntallene, bortsett fra at de følger etter substantivet, f.eks. la om tre, den tredje mannen ("mannen tre”). Dette kan også uttrykkes ved la om numero tre (“mann nummer tre”).

hele -- completa

Fraksjoner (Brøker) dannes ved  -i, f.eks. di, tri, cuatri,... desi, senti, mili, etc.

enhetlig, enkel -- simple

Multipler dannes ved -uple, f.eks. duple, truple, cuatruple,...

en gang -- un ves
to ganger -- du veses, etc.

Addisjon uttrykkes ved plu:  un plu un es du.
Subtraksjon uttrykkes ved min:  ses min tre es tre.
Multiplikasjon uttrykkes ved ves eller veses:  du veses tre es ses.
Divisjon uttrykkes ved formen divideda par:  oto divideda par du es cuatro.
Potenser kan uttrykkes ved ...a pote du (eller ...cuadrida), ...a pote tre (eller ...cubida), ...a pote cuatro, etc.
Rot kan uttrykkes ved ...a radis du (eller la radis cuadra de...), a radis tre (eller la radis cuba de...), a radis cuatro, etc.

Rekkefølge av ord

Den vanlige rekkefølgen av ord er subjekt-verb-objekt, f.eks. El ia dise esta, han/hun sa dette. 

Pronomen for objekter kan plasseres foran verbet, f.eks. Nos los ia vide = Nos ia vide los, vi så dem.

Spørsmål kan ha verbet foran subjektet, f. eks. Parla tu Engles? = Tu parla Engles?
Snakker du engelsk?

Bydeform (imperativ) kan dannes som verb-objekt, med subjektet underforstått, f.eks. Para! = Tu para Stopp!

Såkalte nullstedsverb brukes uten subjekt eller objekt --  Pluve, det regner.  Verbet es, å være, brukes I lignende konstruksjoner og involverer adjektiv eller -- Es bon, det er bra, OK.

Substantivsuttrykk er artikkel-substantiv-adjektiv, f.eks. la flor bela, den vakre blomsten. Også benyttet som artikler er demonstrativer, eiendomspronomener, ubestemte artikler og tall.

I kombinasjoner vil artikler, demonstrativer og eiendoms pronomener stå foran ubestemte artikler og tall, f.eks. esta tre omes, disse tre mennene.

Tall som følger etter substantivet forstås som ordenstall, f.eks. La om tre, den tredje mannen.

Adjektivene  bon (god/bra) og mal (dårlig/lei) kan plasseres rett foran substantivet. Ekstra adjektiver følger etter substantivet, atskilt ved kommaer eller e (og). Adjektiver blir vanligvis stillet etter gradsadverb, f.eks. la fema vera bela, den meget vakre damen.

Preposisjonsuttrykk er preposisjon-substantiv-setning og følger vanligvis etter det som de  modifiserer, f.eks. la mus en la casa, musen i huset.

Verbsuttrykk er hjelpeverb-verb-adverb, f.eks. El va vade pasea pronto, han vil gå sin veg snart. Adverb and adverbs setninger kan også plasseres i begynnelsen av en setning.