Lingua Franca Nova
lingua-franca-nova.netLFN
• Yahoo grupo LFN• LFN vicipedia
• Aprende LFN!
• Gramatica completa
• Afises produinte
• Pronunsia e spele
• FAQ (en engles)
• Disionario eng-lfn
• Disionario popup
• Grammatikk
• Uttale og staving
• Vanlige uttrykk
• Forstavelser og endelser
• Teckniske forstavelser or endelser
• Vanlige spørsmål som stilles
Dr. C. George Boeree
Omskriving av Åsmund Knutson
Grunnlaget
| Alfabetet: a b
c d e f g i j l m n o p r s t u v x z
Uttalelse: Gate, bil, ku, dyr,
leke, fly, gå,
sitte, giro, lese, mor, ny, tro, pen, regn, sol, takk, ute, vei,
skinne,
zoo (stemt s) [Merk at o uttales å og at u uttales o]
Rekkefølgen av
ordene:subjekt -- verb --
objekt
la fema ama la casa "kvinnen elsker
huset"
artikkel --
substantiv -- adjektiv
la casa grande "Det store huset"
hjelpeverb -- verb
-- adverb
me debe pasea atendente "Jeg må gå
forsiktig"
Grammatikken:
-s (el. -es etter konsonanter) former
flertal av substantiver
omes e femas "menn og kvinner"
ia er fortidsendelsen (preteritum)
for verb
tu ia labora "du arbeidet"
va er fremtidsendelsen (futurum) for
verb
tu va labora "du vil arbeide" (i
fremtiden)
Tilføy -nte til et verb for å danne aktivt
partisipp, som opptrer både som adjektiv og substantiv
donante "givende" (I ferd med å
gi) eller "giver" (den som gir)
Tilføy -da til et verb for å danne
pasivt partisipp, som også opptrer både som adjektiv og substantiv
donada "gitt" eller "gave"
-r etter et verb danner infinitiv,
som også opptrer som abstrakt substantiv
donar "å gi"
-ia etter substantiv eller adjektiv
danner et abstrakt substantiv
madria "moderskap," vania "forfengelighet"
Et verb kan bli
brukt som et substantiv
uten endringer
nos dansa "vi danser" og la dansa
"dansen"
Et adjektiv kan bli
brukt som substantiv
på samme måte
un om saja "en vis mann" og la sajas "de vise"
Adverb er identiske
med adjektiver
un om felis "en glad mann"
og el dansa felis
"han/hun danser på
en glad måte” (han/hun danser og er glade)
Intransitive verb
blir
kausative ved å tilføye
et objekt:
me senti ”Jeg sitter”; me senti la familia ”Jeg får familien til å sette seg”.Man kan gjøre meningen klar ved ord som fa (å gjøre, å få til) og se (seg): el se senti
”han setter seg”; el fa senti la
familia
”han/hun får familien til å sette seg”.
Noen nyttige prefixes (forstavelser) og suffixes (endelser): des- -- å ugjøre...
infeta, å infisere
> desinfeta, å desinfisere.
re- -- å
gjøre om igjen. lua, å hyre / å leie
> relua, å hyre om igjen, å leie
om igjen.
non- -- ikke,
det motsatte av... felis, lykkelig / glad
> nonfelis, ulykkelig / uglad.
-or – en person
som, innen en del av sin rolle eller sitt yrke, lager…, gjør…, eller
arbeider med… dirije, å dirigere >
dirijor, direktør.
-ador – et redskap,
instrument, innretning, eller maskin som lager ... , gjør ... , eller
arbeider med .... carne, kjøtt > carnor, slakter. lava, å vaske > lavador,
vaskemaskin.
-eria – et
arbeidssted,
en forretning, eller et kontor... umida, fuktig > umidador, fukter. carne, kjøtt >
carneria,
kjøttforretning.
flor, blomst > floreria, blomsterbutikk. ama – å elske > amable
-- elskelig, elskverdig, verd å bli elsket.
-eta – miniatyr
versjon, den unge av en slags skapning, underklær…flora, blomst >
floreta,
liten
blomst.
-on – meget stor
versjon, ytterkledning… avia, fugl > avion,
kjempestor fugl, flygemaskin.
-i -- fraksjon,
f.eks. un desi, en tidel. |
Noen svært vanlige ord
| la
-- bestemt
artikkel (som the på engelsk) un -- en/et me -- jeg, meg, min tu -- du, din el -- ha, hun, den, det, ham, henne, den, det, hans, hennes, dens, dets nos -- vi, oss, vår, våre vos -- dere, deres los -- de, dem, deres es -- er ave -- har dona -- gi vide -- ser dise -- sier vade -- går esta -- denne / dette acel -- den / det tota -- alle multe -- mange alga -- noen poca -- få no -- nei / ingen ce -- hva / at ci -- hvem / som cuando -- når cuanto -- hvor meget do -- hvor como -- hvordan per ce -- hvorfor vole -- vil pote -- kan debe -- må / burde / skal plu -- mer / mere min -- mindre e -- og o -- eller ma -- men si -- ja / hvis / dersom |
si
-- ja no -- nei a -- på, i, ved, hos, til ante -- før, foran con -- med contra -- mot, imot de -- av, om, angående, fra, ut av, siden en -- inn, inn i entre -- mellom, blant, mens asta -- ved siden av, opp til, inntil par _ av noen per -- for, for å pos -- etter, bak, bakom, bak etter sin -- uten, untatt sirca -- sirka, omkring, tilnærmet supra _ over, på su -- under tra -- på tvers av, gjennom, forbi, bortenfor zero - null un -- en du -- to tre -- tre cuatro -- fire sinco -- fem ses -- seks sete -- syv oto -- otte nove -- ni des -- ti sento -- et hundre mil -- et tusen alo -- hallo bon dia -- god dag bon note -- god natt como es tu? -- hvordan har du det bon -- god / godt mal -- dårlig / vondt / leit grasias -- takk adio -- farvel (fra: gå med Gud) |
| om
-- mann fema -- kvinne fia -- jente / datter fio -- gutt / sønn ami -- venn oio -- øye orea -- øre boca -- munn testa -- hode mano -- hånd pede -- fot gato -- katt can -- hund cavalo -- hest bove -- ku avia -- fugl pex -- fisk flor -- blomst arbor -- tre pais -- land site -- storby vile -- landsby casa -- hus ofisia -- kontor otel -- hotell scola -- skole restorante -- resturang auto -- bil tren -- tog avion -- fly / flygemaskin sala -- rom senta -- stol table -- bord telefon -- telefon camisa -- skjorte pantalon -- bukser falda -- skjørt jaca -- frakk sapato -- sko |
libro
-- bok jornal -- magasin pen -- penn nota – notat / note tas -- kopp vitro -- glass plato -- tallerken force -- gaffel cotel -- kniv culier -- skje carne -- kjøtt legum -- grønnsak mala -- eple orania -- appelsin pan -- brød pasta – pasta / nudler ris -- ris acua -- vann te -- te cafe -- kaffe bir -- øl vino -- vin sol -- sol luna -- måne pluve -- regn neva -- snø tera -- jord mar -- hav roja -- rød jala -- gul verde -- grønn blu -- blå blanca -- hvit negra -- svart grande -- stor / stort poca -- liten / litt distante -- fjern / langt borte prosima -- nær / nærme bela -- vakker / skjønn fea -- stygg / fæl cara -- kostbar / dyr barata -- billig |