Lingua Franca Nova

lingua-franca-nova.net

LFN

a paje xef

Innledning
Yahoo grupo LFN

LFN wiki
Testos e plu - texts and more.

Presenta LFN
Aprende LFN a esta ora - learn LFN now!

Esemplos


 Uttale og staving

Ă…smund Knutson

 
The Alphabet

Explanations of sounds:

Comparison charts ("pop ups"):

Merk spesielt:

Merk at mens LFN er presis hva angår uttalen, er det viktig for å oppnå en lærestandard at LFN er svært fleksibel: Folk kan variere ganske meget i uttale og likevel bli forstått. Å korrigere andres uttale ses på som uhøflig!

Alfabetet
 
Det er 21 bokstaver"

 a b c d e f g i j l m n o p r s t u v x z

"a, be, ce, de, e, ef, ge, i, je, el, em, en, o, pe, er, es, te, u, ve, ex, ze."

(h, k, q, w, og y, samt æ, ø og å, er bare brukt i egennavn slik de er stavet på originalspråket. De følger alfabetisk som på norsk, og de kalles: hax/ax, ka/ca, qua/cua, wa/ua, and ya/ia)
 
K kan brukes istedet for c, dersom leseren føler seg mer tilfreds med det.
 
IPA verdiene er som følger:


En kan lett benytte cyrilliske ekvivalenter som følger:


Med varsomhet kan ogsĂĄ greske bokstaver brukes. Merk at disse avviker fra standard gresk uttale; beta, delta, og gamma er som pĂĄ gammel-gresk, ikke moderne gresk; eta er brukt for j; omega for v; og chi for x.


Konsonanter
  • B [b] som norsk b, som i bade.
  • C [c] som norsk k som i katt. Aldri som norsk c som i centimeter.
  • D [d] som norsk d som i dag.
  • F [f] som norsk f som i fugl.
  • G [g] som norsk g som i gĂĄs. Aldri som engelsk g som i George.
  • J [j] som norsk skj som i skjære. Eller som fransk j stemt som i journal dersom man foretrekker det.
  • L [l] som norsk L som i løp.
  • M [m] som norsk m som i mamma.
  • N [n] som norsk n som i nei.Foran g og k uttales n som pĂĄ norsk i finger.
  • P [p] som norsk p som i potte.
  • R [r] som norsk (rulle) r som i rulle, gjerne med en spansk / italiensk trilling.
  • S [s] som norsk s som i se. Aldri som stemt s eller z.
  • T [t] som norsk t som i te.
  • V [v] som norsk v som i viking. Ikke uttal v som b.
  • X [x] som norsk sk som i skip. Den skal ikke uttales som x. men den kan uttales som engelsk ch, dersom det er greiere for taleren.
  • Z [z] er en stemt s som i engelsk zoo.  Skal ikke uttales ts som pĂĄ tysk.

Vokaler

Vokalene uttales ”rent” som på spansk, italiensk og norsk.
  • A [a] som norsk a som i far eller katt.
  • E [e] som norsk e som i fet eller fett.
  • I [i] som norsk i i maskin eller sitte. Mellom vokaler, som første bokstav før en vokal, eller i kombinasjoner ni og li foran en vokal uttales den som engelsk y i yes eller som nork j i gjess.
  • O [o] som norsk ĂĄ som i smĂĄtt. Uttal den kort og ikke langtrukkent som i mĂĄte.
  • U [u] som norsk o som i rot. Mellom vokaler, som første bokstav foran en vokal, eller i kombinasjoner som cu og gu foran en vokal, uttales den som engelsk w i wet.

Diftonger

Diftonger er dobbelte vokaler som uttales blandet, som norsk raus og leik. I LFN er det fire slike, men de er ikke vanlige. De kan uttales som to separate vokaler dersom det er lettere eller mer naturlig for taleren.
  • AI [ai] som i mai-tai eller hai. Det er som a i far fulgt av i uttalt som y.
  • AU [au] som pĂĄ engelsk ou i house, ganske nær norsk au i sau.
  • OI [oi] som i norsk oi eller oj, eller engelsk oy i boy.
  • EU [eu] som ay-w i engelsk bay-watch.

Trykk

Trykket i flerstavelsesord faller pĂĄ vokalen som stĂĄr foran siste konsonant eller konsonantgruppe.
  • mArto, perfEta, aprIl, mUs, perfetAr
I ord som ikke har noen vokal før den siste konsonanten, faller trykket på den første vokalen.
  • mAio, mA, tIa, rEa
Det er ett unntak fra regelen: Flertallsendelsen –s eller –es forandrer ikke det opprinnelige trykket i ordet.
  •  rEde, rEdes, mUs, mUses, tIo, tIos
Et sekundært trykk i ord med fire eller flere stavelser faller to vokaler tilbake fra det primære trykket.


Fonetisk struktur

Vokalgrupper som er tillatt:

ae  ao  ia  ie  io  iu  ea  eo  oa  oe  ua  ue  ui  uo

[Disse uttales som to vokaler. Disse kommer i tillegg til de diftongene som er nevnt allerede, og til sekvenser av tre vokaler som inneholder en midtre i eller u. uttalt som engelsk y eller w, og som norsk i eller o.]

Stavelse/ord endekonsonanter som er tillatt:

-f  -s  -x  -m  -n  -l   -r

Ord/stavelse begynnelsesgruppe som er tillatt:

pl-  pr-  bl-  br-  tr-  dr-  cl-  cr- gl-  gr-  fl-  fr-  sl-  sp-  st-  sc-  str-  scr-

[Sc-, scr-, str-, and sl- uvanlige:  sci, scola, scopa; scrive, scrivor; strada, strana, stranjer, streta, strumento, strutur; slava (Slav), slavo (slave).  Sf-, ps-, og andre uvanlige kombinasjoner er tillatt for tekniske ord fra gresk:  sfero, psiciatria.]
 

Lingua Franca Nova par Dr. C. George Boeree e la grupo LFN. Paje rede par Stefan Fisahn

Lingua Franca Nova Links

lingua-franca-nova.net v 4_3