Lingua Franca Nova

lingua-franca-nova.net

Uttale og staving

Åsmund Knutson

Merk spesielt:

Merk at mens LFN er presis hva angår uttalen, er det viktig for å oppnå en lærestandard at LFN er svært fleksibel: Folk kan variere ganske meget i uttale og likevel bli forstått. Å korrigere andres uttale ses på som uhøflig!

Alfabetet

Det er 21 bokstaver"

a b c d e f g i j l m n o p r s t u v x z

"a, be, ce, de, e, ef, ge, i, je, el, em, en, o, pe, er, es, te, u, ve, ex, ze."

(h, k, q, w, og y, samt æ, ø og å, er bare brukt i egennavn slik de er stavet på originalspråket. De følger alfabetisk som på norsk, og de kalles: hax/ax, ka/ca, qua/cua, wa/ua, and ya/ia)

K kan brukes istedet for c, dersom leseren føler seg mer tilfreds med det.

IPA verdiene er som følger:

En kan lett benytte cyrilliske ekvivalenter som følger:

Med varsomhet kan også greske bokstaver brukes. Merk at disse avviker fra standard gresk uttale; beta, delta, og gamma er som på gammel-gresk, ikke moderne gresk; eta er brukt for j; omega for v; og chi for x.

Konsonanter

B [b] som norsk b, som i bade.
C [c] som norsk k som i katt. Aldri som norsk c som i centimeter.
D [d] som norsk d som i dag.
F [f] som norsk f som i fugl.
G [g] som norsk g som i gås. Aldri som engelsk g som i George.
J [j] som norsk skj som i skjære. Eller som fransk j stemt som i journal dersom man foretrekker det.
L [l] som norsk L som i løp.
M [m] som norsk m som i mamma.
N [n] som norsk n som i nei.Foran g og k uttales n som på norsk i finger.
P [p] som norsk p som i potte.
R [r] som norsk (rulle) r som i rulle, gjerne med en spansk / italiensk trilling.
S [s] som norsk s som i se. Aldri som stemt s eller z.
T [t] som norsk t som i te.
V [v] som norsk v som i viking. Ikke uttal v som b.
X [x] som norsk sk som i skip. Den skal ikke uttales som x. men den kan uttales som engelsk ch, dersom det er greiere for taleren.
Z [z] er en stemt s som i engelsk zoo. Skal ikke uttales ts som på tysk.

Vokaler

Vokalene uttales ”rent” som på spansk, italiensk og norsk.

A [a] som norsk a som i far eller katt.
E [e] som norsk e som i fet eller fett.
I [i] som norsk i i maskin eller sitte. Mellom vokaler, som første bokstav før en vokal, eller i kombinasjoner ni og li foran en vokal uttales den som engelsk y i yes eller som nork j i gjess.
O [o] som norsk å som i smått. Uttal den kort og ikke langtrukkent som i måte.
U [u] som norsk o som i rot. Mellom vokaler, som første bokstav foran en vokal, eller i kombinasjoner som cu og gu foran en vokal, uttales den som engelsk w i wet.

Diftonger

Diftonger er dobbelte vokaler som uttales blandet, som norsk raus og leik. I LFN er det fire slike, men de er ikke vanlige. De kan uttales som to separate vokaler dersom det er lettere eller mer naturlig for taleren.

AI [ai] som i mai-tai eller hai. Det er som a i far fulgt av i uttalt som y.
AU [au] som på engelsk ou i house, ganske nær norsk au i sau.
OI [oi] som i norsk oi eller oj, eller engelsk oy i boy.
EU [eu] som ay-w i engelsk bay-watch.

Trykk

Trykket i flerstavelsesord faller på vokalen som står foran siste konsonant eller konsonantgruppe.

mArto, perfEta, aprIl, mUs, perfetAr

I ord som ikke har noen vokal før den siste konsonanten, faller trykket på den første vokalen.

mAio, mA, tIa, rEa

Det er ett unntak fra regelen: Flertallsendelsen –s eller –es forandrer ikke det opprinnelige trykket i ordet.

rEde, rEdes, mUs, mUses, tIo, tIos

Et sekundært trykk i ord med fire eller flere stavelser faller to vokaler tilbake fra det primære trykket.

Lingua Franca Nova par Dr. C. George Boeree e la grupo LFN. Paje rede par Stefan Fisahn